Hjemme hos

Dressur Så Klart ønsket å lage noen intervjuer som vi har kalt “Hjemme hos”. Først ut er dressurrytteren Cecilie Schilbred.

Hvem er du, og hva er ditt daglige yrke?
-Jeg er gift med Andreas og vi har to nydelige barn ; Marie (15 år) og Magnus Johan (10-år) Jeg jobber med hest og undervisning på heltid. Hestene våre har vi hjemme på gården hvor jeg også underviser endel tilreisende i tillegg til å reise rundt å holde treninger for barn, ungdom og voksne på alle nivå.
Vi holder til på gården Mittun i Tingvoll kommune. Et nydelig sted mellom Kristiansund og Trondheim. Her har vi bodd siden vi kjøpte gården i 2003. Andreas er flygeleder og i 1999 ble han utplassert til Kristiansund for å gjøre sin plikttjeneste i 3 år. Jeg flyttet etter i april 2000 og planen var da å returnere hjem til Bergen i 2002…
Hvor lenge har du holdt på med hest, og hvorfor ble det dressur?
-Jeg startet min «ridekarriere» da jeg var 6-7 år, den gang  med kurs i rideskolen både i Alvøen og på Sletten. Jeg sparte penger og ønsket meg alltid ridetimer til bursdag/jul. Da jeg var 13 år ble jeg hestepasser til min venninne sin kaldblodshest Lapp-Tulla. Jeg jobbet gjerne i stallen for å få lov å skritte en tur og siden har det gått slag i slag med å passe og trene andre sine hester.  Min første hest kjøpte jeg av Kennet Sande  i 1991. Et nydelig hoppeføll som jeg kalte Royal Carmen. Hun solgte jeg da hun var 6 år siden hun egnet seg best til dressur og jeg ville hoppe hinder. Jeg konkurrerte opp til MA (1,40 m) men i 2006 hadde jeg et stygt fall som resulterte i at jeg måtte gå i tenkeboksen med tanke på videre satsing i sporten. Da jeg først hadde bestemt meg for å legge sprangridning på hyllen var valget egentlig enkelt; det måtte bli dressur! Men dyre og flotte dressurhester lå langt over vårt budsjett, dermed ble det unghester og føll som ble løsningen. Innridning og tilridning av hester hadde jeg jo holdt på med i over 15 år så det var egentlig en fin start på min nye tilværelse som dressurrytter. Jeg fikk også mulighet til å kjøpe en eldre GP hest som jeg lærte veldig mye på de årene jeg fikk glede av ham.
Anny Hilde Lindén var treneren min da og jeg har mye å takke henne for! Hun hadde troen på å kunne forvandle en voksen sprangrytter med utstående albuer og hender som om jeg trillet handlevogn om til en fokusert dressur rytter! Louise (Almlund Løkken) kom også inn i mitt liv den gang  og nå har vi et nært forhold som trener/elev og gode venninner. Noe som fungerer veldig bra!
Familien samlet. Foto: Privat
Tiden med hest, hva føler du at det gir deg?
-Jeg føler meg privilegert som får tilbringe så mye tid sammen med hestene, både mine egne og andre sine. Det gir meg en innvendig ro som egentlig er vanskelig å beskrive, det må bare oppleves. Alle hestene er individer med egne personligheter og alle har en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg tror også hestene merker at jeg «tar dem inn» i hjertet mitt, for de er veldig ivrig på å kommunisere og gi meg tilbakemeldinger (her høres jeg kanskje litt rar ut, men slik går nå dagene når man er alene med dyr).
Har familien en delaktig rolle på gården?
-Hele familien vår har jo sine roller på gården og med dyrene. Andreas er også en habil rytter som tidligere red sprang opp til GP. Han har nå også tatt til «fornuft» og har en fantastisk 4 åring etter Krack C på stallen.  I tillegg til å ri og dirigere fly som skal lande/lette så skor han hestene våre, snekrer, bygger, baker og er en klippe i livet mitt. Han sitter også i grenutvalget i dressur, et verv han tar veldig seriøst og grundig.
Marie har ansvar for morgenfóringer hver dag og ridning av både ponnien sin JoJo Zefine og flere av unghestene på stallen. Hun har også ansvar for stallen når jeg er ute på helgejobb.
Magnus liker mest å sykle. I tillegg har han ansvar for å være lillebror og «maskot» Han er også veldig glad i dyrene og stiller gjerne opp med kos og kraftfôr til føllet.
Vi er jo mye sammen, noe som faller helt naturlig pga hva vi driver med hjemme på gården og alle de mange timene på veien i lastebilen til og fra stevner. Vi forsøker også å ta noe turer uten hest. Da går ferden enten til vårt småbruk i Vesterålen hvor både fiske og fjellturer er rett utenfor stuevinduet eller til Spania hvor foreldrene til Andreas har leilighet.
Marie og ponnien Jojo Zefine. Foto: Privat
Hva ser du etter i en hest?
-Det viktigste for meg i en hest er lynne og arbeidslyst. De trenger ikke trave som en verdensstjerne, men bevege seg godt i skritt og galopp. De må ha riktig tenning uten å være for heit. Jeg har kommet dit at det skal være hyggelig og trygt å ri og jeg synes ikke det er morsomt lengre med hester som jeg ikke kan stole på  (jeg skylder på alderen).
Egne hester:
Ymir har vi hatt siden Januar 2003. Han var Marie sin første ponni og han er nå 22 år. Ymir lever livets glade pensjonistdager på Mittun hvor han går fritt rundt og fungerer som gressklipper og lekeonkel.
Jojo Zefine  (f. 2010) er født og oppvokst på Mittun og gikk allerede Nordisk i fjor som 6 åring. I år fikk hun og Marie gull i NM for kat II. JoJo er nå til salgs, men Marie fortsetter å konkurrere med henne frem til hun blir solgt. Marie har et ponniår igjen men planlegger å gå over på hest når JoJo er solgt.
Pic A Star er en 6 år gammel nydelig hoppe etter Tobajo Picez. Hun skal etterhvert selges når hun har fått sin grunnutdannelse.
Andreas sin unghest Vidtskue’s Karlo på 4 år er en stor og flott hest med masse kapasitet. Vi fikk hjelp av Louise til å finne ham og hun er også veldig begeistret for ham!
JJ Filippa (Fürstenball/Davignon I ) kjøpte jeg som 3 åring av Kanga. Hun fikk gullmedalje på Vilhelmsborg samme  år. Nå er hun 5 år og fikk i år et fantastisk hingsteføll e. Sezuan. Filippa skal neste år gå 5 års klassene sammen med de andre unghestene våre.
CA’s Selected (Teddy) ble født hos oss i sommer. Sort hingst med bevegelser og gemytt i særklasse.
Ringsbo’s Znapchat f. 2017 e. BH Zalabaster. Hingsteføll som er født i Danmark. Vi synes det er viktig at føll/unghester vokser opp sammen men jevnaldrende. Derfor kjøpte vi ham etter Teddy var født og vi visste om det var hingst eller hoppe.
ER Magnifico traff jeg i Spania i fjor sommer da jeg var på besøk hos min venninne Veronica Winsents på El Robledal. Onkelen til Magnifico er Fuego XII hingsten som de fleste husker fra OL i London i 2012. Pappaen til Magnifico,  Jeque , har vært Europamester for Iberiske hester med Veronica i salen. Så han har store sko å fylle. Han kom til oss som uinnridd 3 åring i oktober i fjor og har nå utviklet seg til en fantastisk ung ridehest. Jeg har stor tro på denne spanske hesten!
Miss Fifty Zhades (4 år e. Fürstenball/BH Zack) Hun er lillesøsteren til Filippa. Hun ble i august kåret med RDH på hoppekåringen i regi av Dansk Varmblod. Hun skal Marie ha ansvar for å utdanne/konkurrere.
Teglvangs Radomir -mitt hjertebarn. Kom til meg for snart 6 år siden. Sammen har vi opplevd og oppnådd så utrolig mye (bla Internasjonal plassering under AEG, seier i Inter I under KOHS, gull og sølv  i HM  2015 og 2016) og jeg er så utrolig stolt og glad over at vi nå skal ta det store steget sammen opp i klasse VA. Når dette skrives er vi på vei til Elite stevnet på Epona hvor vi skal debutere i Inter II. Det er over 1 år siden vår siste start som var under KOSH i oktober i fjor. På det stevnet ble han halt pga en hovsprekk og jeg valgte å gi han en lang friperiode før vi sakte og sikkert har brukt tid på å komme tilbake.
Cecilie og Radomir under KOHS 2016. Foto: Privat
Mål for sesongen 2018?
-For 2018 så er mitt store mål å få kvalifisert og ri NM Senior med Radomir. Unghestene skal gå 5 års championat og drømmen her er at en av dem blir kvalifisert til Falsterbo. Marie satser friskt og har som mål å bli tatt ut og få plassering under Nordisk.
Hva betyr mest for deg?
Pga det livet vi lever så har vi ikke plass til så mange andre aktiviteter. Vi er mye sammen med hverandre og holder på med noe vi elsker og det er det som betyr mest for meg.
Samhold, vennskap og ærlighet er verdier som betyr mye for meg.  Jeg har opplevd å bli baksnakket av mennesker som har ville fremsnakke seg selv og sitt og har brukt mye tid og krefter på å gruble over hvorfor.. Nå har jeg kommet til et stadie i livet hvor jeg ikke lenger vil bruke tid og krefter på slike folk.
«Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg» er så enkelt å leve etter og i min verden er det slik det fungerer. Enkelt og greit.
Klem Cecilie