Jeg investerer tid!

-Det forteller den norske dressurrytteren Zilia M. Zambrana Rottmann som har tilbragt de siste 18 årene i Tyskland.

Tekst: Line Moen

-Jeg tar tid til å utdanne hestene, sier Zilia M. Zambrana Rottmann. Her på Lordi som ble solgt til Kina. Foto: Privat

Zilia er født og oppvokst i Oslo, og tilbragte sin barndomstid på Trosterudstallen. Deretter fikk hun sin egen hest både på Kaldbakken og på Ellingsrud.

I dag har hun base i Lüdinghausen i Vest Tyskland hvor hun bor med sin mann og sine to barn. – Jeg skulle egentlig kun være i Tyskland ett år etter jeg var ferdig med videregående, forteller Zilia, jeg var skolelei, ville gjøre noe annet og lære et annet språk.

Jeg startet i en sprangstall men etter en stund startet jeg å jobbe på dressurstallen til Hartmut Lammers. Her red jeg mye stevner både på unghester og opp til Grand Prix. Jeg startet World Cup i Kapsovar i Ungarn og red internasjonale stevner.

Jazzy ble solgt til Thailand som 8-åring. Zilia hadde flere topp plasseringer på han i Prix St. George. Foto: Privat

 

Treningsglede

– I dag rir jeg for utdannelsen, forklarer Zilia, som i dag er selvstendig. Jeg leier bokser på et rideanlegg med alle fasiliteter rett ved der jeg bor.  Jeg rir fortsatt noen stevner, men hovedfokuset mitt er utdannelse. Det er det jeg synes er spennende. Hvordan hestene utvikler seg, hvor mye de kan lære på kort tid fasinerer og inspirerer meg. Det er derfor jeg rir.

– Selvfølgelig må hestene en tur i byen og gå noen stevner, men det er ikke hovedfokus, forklarer hun. Jeg rir 4-5 stevner og om de oppfører seg fint så venter jeg og legger heller sjelen i treningen istedenfor for å plukke rosetter. Ikke som før da jeg var ung og sløyfegal, ler hun .

Nå bruker jeg tiden på å utdanne hestene opp til neste nivå for neste års sesong.

Jeg rir heller ingen 3 åringer på stevner fordi jeg synes det er barnearbeid. Kan de gå skritt, trav og galopp så er det godt nok og de får gå på beite.

– Selvfølgelig må hestene en tur i byen og gå noen stevner, men det er ikke hovedfokus, forklarer Zilia. Her på Hafnium som ble solgt til USA. Foto: Privat

Tar seg tid

– Da jeg jobbet i store treningsstaller hadde jeg det alltid travelt. Jeg følte at jeg hadde altfor liten tid til hver hest i hverdagen. Nå er jeg selvstendig, eldre og mer erfaren og har mitt eget system. Jeg bygger opp treningen på en mye bedre måte. Særlig for unghestene, sier hun.

Om du har 30 minutter til en hest så kommer det til å ta hele dagen. Men om du har hele dagen så tar det kun 30 minutter! Det jeg mener er at om man har tid og ikke stresser, så gir det ro og balanse i det daglige arbeidet. Systemet mitt skaper roen i hestene da jeg tar meg mer tid. Og de er allikevel utdannet som de burde i forhold til alderen de er.

-Målet mitt er å utdanne friske hester som jeg kan se igjen i sporten senere. Jeg legger mye tid og sjel i jobben jeg gjør med hver hest, som resulterer i at jeg har et mye mer personlig forhold til hver enkelt hest. Før var det bare et sportsprodukt, reflekterer Zilia, i dag gjør jeg en mye bedre jobb. Når jeg investerer tid så får jeg positive arbeidsvillige hester. Alle ”mine” hester går i paddock hver dag, enten de går LC eller Grand Prix.

Zilia har sin base i Lüdinghausen i Vest Tyskland hvor hun bor med sin mann og sine to barn. Foto: Privat

Velger hestene og eierne

– Jeg er også heldig som kan velge hestene jeg vil utdanne. I dag har jeg muligheten til å si nei. Noe jeg ikke hadde mulighet til før. Hesteeierne vet nå at jeg bruker den tiden hesten trenger. Om eieren vil ha en rask handel må de gå andre steder. Jeg vil gjerne se igjen ”mine” hester i sporten. Vil at de skal bli holdbare uten å ha fått for mye press og arbeid som unghester.

Man ser jo veldig mange flotte unghester, men man ser de sjelden igjen i sporten. Så jeg velger de kundene som vil gi hestene sine en god grunnutdannelse. Jeg vil produsere hester som er enkle å ri, som har lyst til å jobbe. Målet er at det skal både se og føles enkelt. Hestene skal være lette i hånden, foran sjenkel og føle seg vel i sin egen kropp.

Selvfølgelig skal jeg jo leve av dette. Man har bygget opp en bedrift over flere år hvor hestene står i trening og for salg. Å ri på en hest som ikke har kvalitet i tre år gir jo ikke mat på bordet, så derfor må jeg velge hvilke hester jeg investerer tiden min i. Det er det som er viktig i jobben min. Mange vil ha utdannende hester så etterspørselen er stor og jeg har henvendelser nesten hver uke. De fleste av hestene jeg har i trening blir solgt til utlandet når de utdannet til Prix St. George nivå. Foreløpig har jeg solgt hester til USA, Russland, Kina, Canada, Thailand og Danmark, avslutter Zilia.