Dressurdebut på hjemmebane!

Mitt navn er Cecilie Kristiansen, og jeg eier den 6 år gamle hoppa ML Made For Fun sammen med min Mamma. Jeg ble hesteeier for aller første gang for omkring 2 og en halv måned siden, og derfor tenkte jeg å fortelle litt om mitt aller første dressurstevne med Fun, samt hvordan det gikk og alt som hører med i en spennende dressurdebudt.

ML Made For Fun (til daglig kalt Fun) er en superfin unghest med fantastiske bevegelser og gode gener. Hun er etter den kjente hingsten Sir Cisco. Fun kan tidvis være krevende og ung i hodet, men til tross for dette gjør hun alltid sitt beste. Det er for det meste miljøtreningsbiten som må på plass for å kunne forberede henne på alt det man måtte møte på stevneplassen, på sprangbanen og rundt omkring ellers. Hun viser stort talent og kapasitet i både dressur og sprang, så her er det mye godt å hente.

Som nevnt, er hun ung, og dette kan stadig by på problemer og utfordringer i forhold til nye og ukjente ting. Vi bestemte oss for å melde oss på stevne på hjemmebane hos Stovner Rideklubb for å sette i gang med stevnetreningen. Man må jo faktisk starte et sted! Vi satte dermed i gang med forberedelser og øvde på ulike øvelser som skulle benyttes i programmet. Vi hadde meldt oss på LC:1 2017. På trening virket hun fresh og fin, men jeg visste det kom til å bli annerledes på selve stevnedagen ettersom alt skjer i en helt annen setting. Dressurrail, dommerbord, musikk, publikum, og helt alene på en bane.

Dagen var kommet, og jeg kjente meg overraskende rolig og avslappet. «Dette gjør du bare for trening» sa jeg til meg selv flere ganger. «Du skal bare kose deg, og gjøre dette til en positiv opplevelse for Fun». Det hjelper helt ærlig og snakke med seg selv og andre. Heldig er jeg som har en super hestemamma, gode stallvenner og flinke hestemennesker rundt meg…

Tiden gikk fort, og det var på høy tid å sette i gang med pussing. Jeg skal ærlig si at livet med hvit hest ikke er en dans på roser når det kommer til renhet, og jeg vil tro at alle med hvite hester kan kjenne seg igjen i dette. Så det var bare å sette i gang å pusse vekk møkka fra morgenens rulleepisode i paddocken, før jeg kunne begynne med flettingen. Som de smarte dyrene de er, vil jeg tro at Fun skjønte det var noe på gang, men like rolig stod hun å gomlet i seg høy mens jeg flettet.

Jeg gikk inn på oppvarmingen og leide litt rundt omkring for at hun skulle få «kikka fra seg» før jeg satte meg på og skrittet litt rundt. Det gikk ikke lange stunden før hun fikk øye på et dommerbord, og synes dette var fryktelig skummelt. Store deler av oppvarmingen gikk derfor til å få henne avslappet og til å ri forbi dommerbordet i de ulike gangartene. Hun ble mye bedre etter hvert. «Det får gå som det går, og du får nesten bare prøve ditt beste» tenkte jeg for meg selv rett før ekvipasjen før meg ble ferdig, og det var vår tur.

Starten av programmet gikk overraskende bra, og det gjorde for så vidt resten av det også. Noen skvettmomenter her og der, og delvis spent hest trakk noe ned, men alt i alt var jeg superfornøyd og faktisk overrasket over hvor bra hun oppførte seg gjennom hele programmet. Vi endte opp med en prosent på 61,30, og kommentaren «En hest for fremtiden!» på slutten av protokollen. Noen ganger må jeg faktisk si til meg selv at «du sitter på en 6-årig hoppe med lite stevneerfaring, og det er din oppgave å gjøre disse erfaringene positive for henne». Det er nok til å gjøre meg superstolt over prestasjonene hun gjorde innenfor dressurrailen.

Vi skal selvfølgelig fortsette å jobbe med miljøtreningsbiten for å få alle brikker på riktig plass, og vi skal sette oss mål og jobbe mot dem. Jeg er sikker på at denne hesten vil gi meg mye glede og nye erfaringer i fremtiden! Og jeg vil avslutte med å si til Mamma og Pappa at jeg er utrolig takknemlig for at jeg får ha muligheten til å ha verdens fineste hest!

 

Cecilie Kristiansen, 17år.