Reisebrev fra England

Dronningen og Felicia gir dere en oppdatering fra England .

Da har vi vært her i to uker, eller mer korrekt Felicia har vært her i to uker og jeg i en.

Et lite tilbakeblikk. 

Hans og jeg er overtrøtte etter å ha vært på farta i mer enn 24 timer uten søvn. Om dere Googler “Calais ferjestreik”, vil dere kunne lese litt om det vi var igjennom.

Vi sovna som to uskyldige barn og våknet noen timer senere forholdsvis klare for å utforske.  Men først mat, vi hadde ikke spist noe ordentlig mat siden vi dro fra Rotterdam. GPS, GPS hvor skal vi? Ingen problem, den viser vei. Selvfølgelig klarer jeg å kjøre feil i rundkjøringen, men vel, det kan vel ikke være vanskeligere enn å bare kjøre rundt kvartalet! Hehe, feil igjen. Vi havnet ett eller annet sted, men det var et supert marked der også. Godt fornøyde med å ha handlet, trengte vi mat omgående. Vi setter oss på kjølebagen i døråpningen og inntar mat på parkeringsplassen. Det var noen som kikket litt rart på oss og bilen, men smilte.

2015-07-03 18.16.13

Etter at vi kom velberga fram ble de første dagene (lørdag og søndag ) brukt til å få reisen ut av kroppen.  Vi koste oss masse med pusse,  leie, ri henne lett og hun fikk gå ute i en stor paddock.

2015-07-09 11.42.57

Lørdag inviterer Kyra, Ritchard og Mia til grillkveld i haven.  Det ble en veldig hyggelig kveld og vi ble mer kjent med stallpersonale.  Det er tre som jobber her fra 06.00 til ca 17.00. Vel organisert og rydding.

2015-07-04 20.34.28 2015-07-04 20.34.01

Hans kjørte jeg med inn til Gatwick på søndag, han måtte hjem for å jobbe da dette ikke blir billig :-).  Vel, så dramatisk er det heldigvis ikke. Her vil jeg sende en stor takk til AK GRANHEIM ENTREPENØR AS som sponser meg.

Mandag er det alvor. Kyra og Ritchard rir sine hester på morgenen, og det er et godt team. Utrolig mye å lære ved å sitte på en stol ved banen og bare observere. Hvordan begynner de, fortsetter, roser, korreksjoner og ikke minst avslutter.  Det kan se likt ut, men det er ikke det.

2015-07-06 10.43.31 2015-07-06 10.51.26

2015-07-09 12.31.372015-07-09 18.11.42

Så er det vår tur. Kyra ber meg sette på hodelag og belegg, for hun vil jobbe med henne fra bakken. Jeg leier henne 10 min før vi går inn i ridehallen. Her stiller hun Felicia opp langs veggen og pirker litt bortpå bakbena. Reaksjon uteblir ikke, glad jeg ikke sto bak de bena.  Dette gjentar hun i 5 -10 min, med ros når det er riktig og ingen ros eller straff når hun overreagerer, da venter hun bare på at Felicia står stille og ikke går. Dette vil Kyra gjør flere ganger og gjerne et par ganger om dagen.

Ok , var det alt for i dag,  tenkte jeg litt skuffet?  He he, nei da, nå kan du gå og sale opp og komme på banen, yeas endelig.  The dream is no startet. Noen engelske ord innimellom må dere tåle så jeg kan få imponere dere,  he he.

Stolt som jeg er av Felicia, sitter jeg ganske stolt her når jeg skritter inn på banen for å begynne oppvarming.  Tja hvor lenge var Adam i paradiset? Tror han var der noe lengre enn meg. Jeg hadde vel travet noen runder hver vei før jeg får beskjed om å stoppe.  Lydig som en border collie stopper vi bom, hva er det?  Er gjorden løs,  hodelag spent feil?  Så feil kan en ta i min godtroenhet.  Nei, hesten er fin og ok,  men du må rette deg opp mer,  aktivere bakfra,  ro i hånden,  fram med sjenklene. …………… det var ikke stopp på oppramsing av korreksjoner.  Hjelp er jeg så håpløs?  Tanken slo meg endel ganger.  Var ganske spak når Kyra sa det var nok for i dag (for meg eller Felicia), hehe.  Det var nok meg hun mente det var nok for.  Ganske bestemt spør hun om jeg kommer til å notere meg noe av dette?

Ja, jeg har pc som jeg noterer i og har med video kamera. Det er bra, sier hun.  Da kan du gå tilbake når du kommer hjem og holde deg oppdatert. 

Jeg fikk nok å tenke på etter den timen.  

Resten av uka skulle Ritchard ha undervisning med oss (meg).  Selvtilliten var ikke akkurat på topp, men, men jeg er klar, det er derfor jeg er her. Jeg vil bli bedre sammen med Felicia.

Jeg har med kamera som jeg rigger opp i ridehallen, ute blåser det så mye at det vil være risk at det ramler, også er det klegg der så store som fjøskrakker. Vel, jeg lister meg inn i ridehallen for å starte litt forsiktig og se om jeg hadde forstått noe av det Kyra mente.

Ritchard tror jeg har et innebygd røntgensyn. Jeg får ridd en 1/4 runde og han er på plass med kaffe kopp og en røyk. Rettelsen, eller veiledning som jeg liker å kalle det, for det er det som må til for å komme ut av et system / rutine en er blitt komfortabel med :-). Og da nytter det ikke å tro at en gjør det.  Men å bevisst gjøre det. På uka jeg fikk veiledning av Ritchard red jeg to enkle bytter,  og de ble supre :-).

For å gjøre dette til en kort forklaring, så skal Felicia bli kortere og løfte seg mer opp i front fra manken, beholde aktive bakben, uten å bli spent i nakken eller løpe fra.  Og jeg skal sitte på hele rompa (selv om den er bredere enn ei høne over knærne), ikke trekke opp, eller senke ned, holde, ikke klemme, men ramme inn som om det er en tunnel fram til munnvikene. Forvirra mmmmmmm litt :-).

I løpet av uka så fikk jeg tilbake noe av selvtilliten og den følelsen av å kjenne det noen prøver å lære deg is awesome :-). Og når jeg kommer tilbake der jeg leier rom og kan selv se at det var supert og høre Ritchard rose oss, blir jeg ganske stolt :-).

Uka gikk raskt og jeg måtte pakke skittentøyet ned for å sette nesa hjemover og gjøre min plikt en uke på jobben AHUS avdeling opprasjon. Felicia skulle være igjen og skulle Kyra ri på hene denne uka.

Nå i skrivende stund er jeg tilbake. Ganske sliten og trøtt etter en uke på jobben hvor en ikke skulle tro folk var på ferie. Å jobbe på et akuttsykehus er ikke noe hvilehjem, det går i ett dagen, kvelden og natta med.

Jeg gikk av nattevakt i dag fredag 17/6  kl 07.30 etter enda en hektisk natt.   Kjører til Hans som jobber i Lillestrøm på Bertel og Steen.  Han kjører meg til toget og gir meg en banan så tarmene holder fred til jeg er innafor passkontrollen.  Her skal jeg kjøpe billett på automaten, det går nok raskest.  Blæ,  jeg trykker og skriver inn Gardermoen først, men nei ingen ved det navn kommer opp.  Ok, flyplassen /Airport. ………  Temperaturen begynner å stige i en mulig irritert meg. Jeg flytter meg til en annen automat, for ved siden av meg står en liten pjokk og bare plotter seg inn og bestiller som om det er et spill.  Det kommer en betjent bort til meg og sier forsiktig, “det heter Oslo Lufthavn “! Hæ, jeg klødde meg ikke i hode, men kunne ikke lavær å kommentere, “det heter altså Oslo på Gardermoen?” Er det noe rart at utlendinger ikke kommer lengre enn til før Rygge, for der står det på et skilt Rygge 5 km. Hi hi dagens svenske vits :-).

Det stoppet ikke med det, husk nå er jeg sluppet løs igjen :-). Slapp av jeg kom igjennom passkontrollen både i Norge  (Oslo lufthavn ) og i Storbritannia.  Selv om tollern i Norge lurte på om jeg kjente vedkommende på bilde, hva har jeg tatt med feil pass?  Han gliste godt når han så reaksjonen min :-).

Bagasjen kom og så var det nytt forsøk på å kjøpe tog billett. Det må være noe med meg og sånne maskiner, vi har ikke helt kjemi.  Men det tok ikke mange forsøkene før det stod en betjent ved siden av meg og fikk ut riktig billett.  Så skal du igjennom enda en automat for å komme inn til togene, tror du det gikk smertefritt, nei da billetten ville ikke slippe meg inn. Igjenen hjelper, men ikke kortet hennes slapp meg inn,  hva er feil med meg?  He he ingenting, bortsett fra veldig trøtt og treg(ere) i tanke gangen en ellers, jeg sto på feil side av en sensoren :-).

Puh vel inne på rett tog, sender jeg sms til Mia som er så snill og henter meg på Billinghurst stasjon. Hun smser at jeg skal sende sms når toget kjører ut fra Horsham, da er neste stasjon Billinghurst :-) Speaker på toget forteller at toget vil dele seg når det kommer til Horsham.  Ok, full fokus nå Bergstrøm så du ikke havner i feil vogner.

Jeg sitter på vogn 5 forstår jeg etterhvert, og vogner fra 1-4 skulle til Southampton og de fra 5-8 skulle et annet sted, husker ikke her i farta.  Hjelp da er jeg på feil togsett, mener jeg etter å ha studert tog kartet, med briller på. Så jeg beveger meg forover til vogn 3, og godt fornøyd med meg selv at dette fiksa jeg greit. Titter ut av vinduet og synes det så noe annerledes ut,  men jeg er  ikke så kjent og jeg sitter på motsatt side en det jeg gjorde når jeg fulgte Hans.

Nå må jeg vel være framme? 

Men dette toget stopper aldri, kjenner du følsen, når du oppdager at du er på vei til et helt annet sted og ikke peiling på hvor. Vel da var det å sende sms til Mia og innrømme tabben.  Hvor jeg var? Ikke filla peiling, prøvde å spørre en av passasjerene, men jeg pratet vist gresk i hennes ører, så sånn ut på ansiktsuttrykket.

Endelig, det stoppet og jeg kommer meg raskt ut.  Blir stående å lure på om jeg har hoppet inn i filmen Harry Potter? For på perrongen var det stappfullt av uniformert ungdom og barn akkurat som i Harry Potter :-).

Litt forvirra ser jeg meg rundt og håper at det er noe togpersonal der. Lucky me, der stod det to stykker.  Beskjeden som jeg er, går jeg bort og spør noe forsiktig om de kan hjelpe meg, da jeg har kommet på feil del av toget.  De smiler og sier, det er du ikke alene om :-). Kom så skal jeg vise deg hvor du kommer på rett tog som også kjører forbi Billinghurst. Heldigvis kom det ganske med en gang og lettet kunne jeg sende sms til Mia at nå er jeg på rett tog bare at det er 5-6 stasjoner før jeg er framme :-).

Endelig kan jeg klappe på Felicia som homret veldig høyt når hun hørte stemmen min, da blir jeg ganske stolt.  Kyra er i Hicstead med det Svenske landslaget som hun er trener for.  Ikke rart de er så gode  :-). Hun skal ri Felicia for meg i morgen og fortelle meg hva hun har . ………?

2015-07-09 18.12.16

Vel folkens,  det får dere høre om i neste reisebrev herfra.

FORTSATT GOD SOMMER!

Klem fra

Dronningen og Felicia