Lenge leve de gule kule …

ronja_male_fjordhestnm2014

FJORDHEST-NM 2014 Ronja Bergheim har sendt oss noen ord om hennes vei frem til årets Fjordhest-NM og opplevelsene der. – Vi gir ordet til Ronja.

Takk til Elisabeth Farbrot som spurte meg om jeg ville skrive en sak om NM Fjordhest og min opplevelse rundt det og min historie om veien dit. Dette setter jeg veldig stor pris på. Veien til NM-Fjordhest har vært kjempe lang. Etter 2 års prøving på mange stevner så klarte vi det endelig på et stevne i mai i år, som klubben Midt-Gudbrandsdal Ride og Kjøreklubb arrangerte på Frya.

ronja_maliDet hele startet for 4 år siden da jeg måtte flytte til et fosterhjem der de hadde dyr, blant annet hester. Jeg hadde knapt nok hilst på dyr tidligere, og ihvertfall ikke store dyr, som hester. Pga en turbulent oppvekst så var dette en unik mulighet for meg til å få forandringer og mer trygghet i livet. Fra å være ei lat jente, som ikke hadde mål, ambisjoner eller livsgnist forandret jeg meg gradvis til å bli ei jente som stadig setter seg ny mål, har ambisjoner og som i tillegg er blitt mye sprekere. Alt dette er takket være fosterhjemmet og dyrene. Jeg begynte å ri nesten med engang jeg flyttet opp til dalen. Jeg fikk ri en gang i uken i rideskolen som fostermor har. Jeg fikk lære å skritte, trave og galoppere på en fjording. Etter ett år så fikk jeg en ridehest på halvfôr , han heter Lukas og er en pensjonert politihest. Etter Lukas så fikk jeg fjordhesten Mali, hun er en andrepremiert hoppe som er under Michelle 2. pr. og etter Simen Sårheim.  Jeg var absolutt ikke fornøyd med den nye hesten jeg fikk på fôr. Jeg hadde ikke troen på at fjordhesten kunne noe, men det klarte fostermor og Mali å overbevise meg om.  Mali har gitt meg mye glede og mange grå hår disse få årene. Vi har vært gjennom mye, det var mange ganger jeg ville gråte etter ridetimer/treninger fordi det hadde gått dårlig, i alle fall i følge meg selv. Men samtidig, når vi etter hvert mestret noe, så er følelsen ubeskrivelig.

ronja veien til nmUkene før NM var grusomme. Jeg er dessverre veldig nervøs av meg i forhold til det å skulle konkurrere, fordi jeg er i overkant ambisiøs, enkelte gange  glemmer jo det faktum at jeg bare har ridd i 4 år og som min fostermor pleier å si »Rom var ikke bygd på en dag». Da blir selvsagt det å konkurrere veldig skummelt, men samtidig spennende. Så kom endelig den store dagen, vi reiste ned til Drammen den 7. juli. Etter 2 timer i kø gjennom Oslo så kom vi oss ned til Linnesvollen. Vi kom gjennom veterinærsjekken og var med åpningsseremonien. Følelsen av å stå blant 70 andre fjordhester og ryttere var helt ubeskrivelig. Det å stå der sammen og høre nasjonalsangen, og se alle foreldrene, trenere og publikum så rørte, stå og å se på, og at så mange tok bilder av oss var en ubeskrivelig følelse.  8. juli var dagen vi skulle ri første avdeling i dressur grennmesterskapet. Det gikk nokså bra, men vi ble dessverre ikke kvalifisert til finalen og fikk dermed ri trøstefinalen 9.juli. Vi pakka hesten inn i hengerne og reiste tilbake med Mali til stallen som vi hadde fått låne av en venn av fostermor. Den store og siste dagen hadde kommet, vi skulle ri trøstefinale. Det gikk ikke som forventet, jeg red veldig dårlig og hesten gikk da også nokså dårlig selvfølgelig. Selv om vi ikke gjorde det så bra, og det det ble verken plasseringer eller sløyfer på oss, så er jeg evig takknemlig og fornøyd med innsatsen som jeg og Mali har fått til under NM og alt arbeidet i forkant av NM. Dette var tross alt våres aller første NM sammen.  Det å få lov til å delta på NM Fjordhest var i seg selv stort og mer viktig for meg enn å få plasseringer og sløyfer.

En ting har jeg lært i løpet av de årene jeg har hatt Mali er at man må jobbe hardt for å oppnå målene sine. Man må alltid gi 110 prosent av seg selv til hesten for at hesten skal ville jobbe for deg, det hjelper ikke at man ri 7 dager i uken og ikke er sneven av kjærlighet med i bildet. Hesten trenger all din tid, kjærlighet og omsorgen den kan få av deg. For at du skal kunne lykkes i sporten så er det veldig viktig å sette seg mål, jobbe mot dem i samarbeid med hesten.

Jeg trenger ingen plasseringer eller sløyfer for å kunne være stolt over meg selv og Mali sin presentasjon under NM, med hånda på hjerte kan jeg si at jeg har vunnet det aller viktigste tingen og det er hestens hjerte. Jeg har en hest som er der for meg når jeg trenger det, hun støtter meg gjennom gode og vonde dager. Hun vil alltid være der for meg og det holder mer enn nok for meg enn mange plasseringer og sløyfer på stevner.

ronja nm fjordhest

Etter en fantastisk tur på NM, så valgte jeg å sende Mali opp til 1 pr hingsten Merinas Emil , Mali skal være med han i 3 uker. krysser fingrene for at det blir et avkom som jeg kan satse videre med etter Mali.

Som dere sikkert har skjønt så har fjordhesten kapret et plass i hjertet mitt , jeg vil alltid ha fjordhesten i meg. Det er dyrket og det vil alltid være der. Jeg er stolt over å si at jeg har en fjording og stolt over å ri en liten gull klum på stevner og treninger.  Lenge leve fjordhesten!

Med det så vil jeg takke familien min, tusen takk for all støtten og hjelpen uten dere så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Takk til sponsoren min Junes Brosjer, evig takknemlig for at dere ville sponse oss. Takk til en herlig gjeng som ville være med oss til NM og heie på meg og Mali. Sist men ikke minst vil jeg si takk til den viktigste personen i mitt liv og det er fostermoren min, hun er et forbilde for meg og uten henne hadde jeg ikke vært der jeg er nå, uten henne hadde jeg ikke klart å ha tro på meg selv til å klare å oppnå målene mine.

Lenge leve de gule kule!

Ronja