Drømmen er en fjording

Jolanda Adelaar og Guus konkurrere på det høyeste nivået i dressur, og har fått mange positive tilbakemeldinger. I 2005 hadde de oppvisning under finalen i World Cup dressur. (Privat)
Jolanda Adelaar og Guus konkurrere på det høyeste nivået i dressur, og har fått mange positive tilbakemeldinger. I 2005 hadde de oppvisning under finalen i World Cup dressur. (Privat)

INSPIRASJON Jolanda Adelaar fra Nederland, var 12 år da hun var på rideleir og møtte fjordingen Guus, og det var kjærlighet ved første blikk. Det skulle vise seg å bli begynnelsen på en fantastisk reise for en ung jente, og en fjording litt utenom det vanlige.

I 2008b ble Adelaar Miss Italia nel Mondo – Olanda, og Guss var selvsagt med!
I 2008b ble Adelaar Miss Italia nel Mondo – Olanda, og Guss var selvsagt med!

Tidligere stått på trykk i Equilife

Adelaar har italiensk mor og nederlandsk far, og både gleden og respekten for hest har hun med seg hjemmefra. Til tross for at ingen av foreldrene red, fikk datteren i en alder av 7 år starte på ridekurs. Her hadde hun en ridetime i uken frem til hun fikk Guus.

Gjort alt selv

Guus ble opprinnelig importert fra Tyskland til Nederland sammen med flere fjordinger, for å selges på det nederlandske hestemarkedet. Han hadde derfor ingen papirer, og som en følge av dette er det ingen som vet hverken alder eller avstamning: – Folk syntes han var rar, selv til fjording å være, fordi han har en rød ål istedenfor svart. I ettertid har vi funnet ut at fargen heter rødblakk. Etter rideleiren fortalte jeg foreldrene mine at jeg hadde møtt en veldig spesiell hest, og jeg kunne ikke stoppe å snakke om ham. De gikk med på å kjøpe ham hvis jeg kunne finne et billig sted å ha ham.

Adelaar spurte en nabo som drev med kuer om muligheter for oppstalling: – Jeg trente Guus selv, ute på et jorde blant kuene uten sal.

Møtte fordommer

- Jeg lærte mye av å lese bøker om utdanning av hest, og av å se idolene mine på TV, forteller Adelaar.
– Jeg lærte mye av å lese bøker om utdanning av hest, og av å se idolene mine på TV, forteller Adelaar.

Etter et år meldte Adelaar seg inn en rideklubb, underlagt det nederlandske rytterforbundet: – Vi overrasket nok ganske mange da vi kom dukket opp første dagen. De forventet en sportrase, og de spurte om jeg var klar over at meningen ved å være medlem av en rideklubb var å kunne konkurrere, forteller hun: – Vi begynte å konkurrere, og etter to år ble vi kretsmestere på middelsnivå!
Vi har opplevd at folk spør om jeg egentlig har lov til å konkurrere med en slik hest, og «hva gjør dere her – dere burde heller trekke vogner!». Det første til at jeg ble enda mer oppsatt på å lykkes, forteller Adelaar: – Jeg vet vi har inspirert mange, og vi har blitt invitert til å underholde under flere store arrangement, forteller hun, og kan fortelle at de blant annet har underholdt under FEI World Cup finalen i dressur, 2005: – Det var nok det store gjennombruddet vårt. Jeg varmet opp på samme arena som Anky van Grunsven, Isabell Werth og resten av toppeliten. Når jeg nå ser tilbake på det var vi jo fortsatt under utvikling begge to, men det var fortsatt spesielt å vite at jeg red på en hest jeg hadde ridd opp selv, i en hjemmelaget ridejakke, på egenmikset musikk. I tillegg viste vi de vanskeligste øvelsene i dressur, som er piaffe og passage.

Etter oppvisningen opplevde Adelaar utelukkende positive tilbakemeldinger: – Folk tok kontakt og fortalte meg at de hadde grått under oppvisningen fordi de ble så rørt av både programmet og historien vår.

Interessen for Guus økte stadig, og Adelaar ble tilbudt både å selge og å bytte ham inn i en mer egnet dressurhest: – Tanken har aldri streifet meg, forteller hun.

Historisk masterstudent
Adelaar var stolt av hva de sammen hadde prestert, og hva de hadde bevist. Så skjedde det. Guus utviklet en underlig klump på hodet, og det viste seg etterhvert at han hadde en svulst. Denne måtte fjernes før det var for sent, og Adelaar fikk økonimisk støtte av sin bestemor: – Operasjonen gikk bra, og Guss kunne fortsette livet som før. Han ble 100% igjen.

I 2008 ble Adelaar tatt opp til masterprogrammet ved yrkesskolen for hetefaglig utdannelse i Nederland, NHB Deurne Helicon. Masterprogrammet er et toårig hestefaglig yrkesprogram for ryttere som allerede rir på det høyeste nivået, og plutselig befant Adelaar seg i samme selskap som Imke Schellekens-Bartels og Gerco Schroder, som er tidligere elever ved skolen: – Jeg var den første ved masterprogrammet noensinne med en hest under 160 cm, og i tillegg var dette en fjording. Jeg ble utnevnt til Årets Student under avgangsåret og mottok stipendiat for å studere videre innen atferd hos hest.

Og hemmeligheten bak suksessen?: – Jeg lærte mye av å lese bøker om utdanning av hest, og av å se idolene mine, Anky van Grunsven og Isabell Werth, på TV. Jeg har fortsatt en hel del videoer med opptak av dressur, og jeg husker at jeg hadde rommet mitt fult av plakater av Anky.

Sterkt engasjement
Guus har ikke bare vært en enorm glede for Adelaar. Han har også vært en viktig terapaut: – Jeg var veldig deprimert som tenåring og sluttet skolen da jeg var 14 år. Den eneste gleden jeg hadde i hverdagen var Guus, og jeg er veldig takknemlig ovenfor foreldrene mine som alltid støttet meg. Jeg har nådd langt med ridningen, og takket være Guus fullførte jeg eksamen. Jeg begynte å studere, og ble i 2010 kåret til årets student. Etter jeg fullførte mastergraden min fikk jeg tilbud om å studere atferd hos hest, og nå i dag driver jeg mitt eget firma oppkalt etter Guss – «Super Guus».

Adelaar kan nå leve ut drømmen takket være Guus, og holder nå clinics, instruksjon, holder show i tillegg til atferd. Guus har i tillegg oppnådd kjendisstatus, og blitt et forbilde for mange ryttere verden over. Dette har ført til flere sponsoravtaler og salg av merchendise: – Dressur er min store lidenskap og jeg har jobbet hardt for å kunne følge drømmen, forteller hun.

Adelaar er på bakgrunn av sine egne erfaringer med hest svært opptatt av at også de som vanligvis ikke har tilgang eller muligheter for å drive med hest, skal kunne få sjansen: – Jeg mener det er viktig å gjøre hestesporten mer tilgjengelig for de som normalt ikke ville hatt muligheten til å komme i kontakt med hest, og har derfor vært ambassadør for «Riding for Africa» siden 2010.

Lytt, lær og bli bedre!

Adelaar ønsker å satse videre på dressur, og kjøpte i 2012 Murgesehingsten Carletto, med håp om å kunne bidra til avlen for den nå utdøende rasen: – Han er den eneste Murgesehingsten i Nederland, og målet er å ta også ham opp til Grand Prix, for å øke deres omdømme som dressurhest.

Adelars hjerte banker litt ekstra for de utradisjonelle hestereasene: – Jeg blir så glad når jeg ser flere og flere som rir de litt utradisjonelle hestene, og at stadig flere ryttere med ulik bakgrunn kommer til.

Hvis man konkurrerer med en utradisjonell hesterase må man ikke gå utifra at man fikk dårlig prosent avhengig av hva slags type hest du rir, sier Adelaar: – Lytt, lær og hig etter å bli bedre. Selvsagt finnes det dommere som ikke liker den type hest, og kanskje må man jobbe litt ekstra for å bevise at man er god nok, men hvis du lærer å overse det vil du bare bli bedre, sier hun: – Det beste med dressur er at dette er en sport for alle, uansett hesterase, kjønn eller alder – selv på Olympisk nivå. Dressur er det grunnleggende innen all ridning, og den eneste hestesportgrenen som er med i Paralympics

– Dressur skal bedømmes etter utførelsen av øvelsene, bruken av hjelperne og harmonien mellom hest og rytter. Så gå ut der og konkurrer med hesten din, kos deg og ikke la negative tanker stoppe deg, avslutter hun.

Om Riding for Africa
Riding for Africa her en organisasjon for barn som bor i utrygge miljøer, og tilbyr gratis ridetimer: – En lidenskap i livet beskytter barna mot den negative påvirkningskraften som å bruke narkotika eller bli medlem av en gjeng, forteller Adelaar: – Jeg hadde det selv vanskelig, og hestene holdt meg unna problemer. Jeg håper disse barna opplever den samme gleden og lidenskapen ved ridning, som jeg selv opplevde da jeg var barn.

- Jeg håper å kunne ta ham opp i de høysete klassene, sier Adelaar om sin Carletto.
– Jeg håper å kunne ta ham opp i de høysete klassene, sier Adelaar om sin Carletto.