Hvorfor er dressurbokstavene plassert som de er?

dressur_bokstavHISTORIKK Dette er et spørsmål jeg har lurt på lenge. I denne artikkelen ønsker jeg å dele med dere noe av det jeg har funnet ut, og fortelle hvorfor dressurbokstavene har fått den plassering de har i dag.

Av: Anne Grundvig

Først må vi tilbake til Pluvinel (1652), som forteller at lengden av en turnerings arena for en rask hest skulle være «100 gang lang og 30 gang til å sakte av» (en «gang» er det gamle uttrykket for ett steg). Banens bredde var ikke spesifisert, men banen skulle ha et rektangulært utseende. Loehneysen (1609) bekrefter dette ved å skrive at lengden av en arena var 200 sko. Romerne brukte sko som måleenhet, en enhet som var beskrevet i «Palma Romana-12», og dette gir en omtrentlig lengde på 61 meter for arenaen. Et hestesteg (en gang) var lik lengden av to menneskesko, og gir målene58x18 meter (samme mål som er på den Spanske Rideskolen i Wien). Avhengig av type turnering kunne målene variere; en «Billia» hadde lengde på 250 sko. Plasseringen av bokstavene finnes i Loehneysen’s «Della Cavalleria» (1609) men ingen beskrivelse var gitt der.

Plasseringen var som følger:

– A –

F – K

B – E

M – H

– C –

Gjennom århundrer var trening av hesten regnet som den eneste grunnen for dressur, og bokstavene var derfor forbundet med spesielle øvelser. Innridning på arenaen / start, som ble utført ved å gjøre en halv volte skulle gjøres ved «A», eller det kunne også gjøres ved punkt «E» (Entrata) avhengig av banens plassering. Instruksjonen sier: «I denne ringen skal du ri inn ved punkt A hvis mulig, og ved den første ringbokstaven B ri to fulle sirkler på høyre hånd og i den tredje sirkelen vende til venstre når du kommer til B og fortsette på venstre hånd. I illustrasjonen var det tegnet to ringer (sirkler) ved bokstaven B (som et åttetall). Bokstaven «B» ble brukt for å illustrere figuren som skulle ris. Det står også skrevet at «Judicierer» – dommeren – skal være plassert på venstre side av sporet (Correia), på Centerlinjen. Hilsning skulle utføres i banens senter, der diagonalene møtes – senere markert som «X». Den 5. februar 1662, under ledelse av Domenico Cheninis, også kjent som «La Vigna», ble det holdt en turnering ble kaldt «Hode løp» (head race på engelsk) på Burgplatz i Wien. De nøyaktige beskrivelsene av dette rittet finnes i Cod. 10789H.S. i samlingen som befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Wien. Ulike hodefigurer skulle rammes med enten lanse, spyd, pistol eller kårde. Dette hodeløpet var en gammel tradisjon som stammer fra ridderturneringer fra sent i det 16.ende århundre.

Hodene som ble brukt var:

Centauro (Halvt menneske – halvt hest)
Tigra (Tiger)
Lione (Løve)
Dragone (Drage)
Grifone (Rovfugl)
Crocodrilo (Krokodille)
Murione (Hjelm)
Serpe (Slange)
Fochoa (Sel)

Senere kom det til nye hoder som trengte nye beskrivelser og bokstaver. Hodene kunne ha samme første bokstav, et eksempel er bokstaven «M» for Murionoe, Medusa eller Moor. Franqois Robichon de la Guérinière (1751) beskriver Hodeløpet i boken “Ridekunst” under overskriften “Carussels”. Krigen mot Ottmanerne gjorde at disse øvelsene ble brukt av Tyskerne før Franskmennene. I en skikkelig organisert turnering ble det brukt fire pappmasje hoder. Det første måtte fjernes ved bruk av lanse, og det ble enten hengt på noe som lignet en lyktestolpe montert på veggen, eller plassert på en påle. Det andre var det Medusas flate hode, og det tredje en «Moor» (AG: Jeg er usikker på hva som menes med Moor, fordi utrykket ikke lenger er i bruk. Tidligere var det brukt om en nordafrikaner «Berber». Jeg har også sett at det har vært brukt om en and, og i og med at det var dyrehoder som skulle rammes, er det siste mest sannsynlig). Det fjerde hodet måtte fjernes med en kårde. Utøverne måtte følge strenge regler som eksempelvis: Det var ikke lov å galoppere i feil galopp, miste hjelmen eller stigbøylen. Hvis reglene ble brutt ble alle fire hodene fjernet og utøveren diskvalifisert selv om alle hodene ble fjernet på riktig måte. Turneringen ble dømt av oppnevnte dommere, og det som ble vektlagt var den tekniske utførelsen samt harmoni mellom hest og rytter. Den tekniske bedømmingen ble det vektlagt korrekt utførelse av figurer, at de rammet hodene på korrekt måte og i riktig rekkefølge, at utstyret var korrekt etc. Harmoni mellom hest og rytter ble rangert høyt, og dommerne som skulle dømme harmoni måtte alltid være damer. Dommernes plassering skulle være utenfor banen og på Centerlinjen, altså ved bokstaven «C».

Ut fra dette kan man trekke konklusjon om at dagens dressurbokstaver er basert på tradisjonen med Hode løp som igjen er nært tilknyttet middelalderens ridderturnering. I en moderne dressurtest brukes 17 bokstaver (A, B, C, D, E, F, G, H, I, K, L, M, P, R, S, V (U) og X). Ved å kombinere informasjonen man har så langt med figurhodene, kan bokstavene A, B, C, D, E, F, G, H, I, K, L, M og S forklares. Bokstaven H var allerede brukt i Lowhneysen’s «Delle Cavalleria», og bruken X for banens senterpunkt er selvforklarende. Bokstaven K kan være den nye versjonen for å skrive C som kom i slutten av det nittende århundre. Bokstavene P, R og V (U) trenger fortsatt en forklaring.

Dr. Diether Polheim, oversatt av Anne Grundvig

På Hofrideskolen i Hannover, Tyskland finnes et skriv som knytter ulike titler til respektiv bokstav. Forklaringen er som følger:

Tradisjonen her var at hestepasserne gjorde klar hestene som skulle brukes til ridning, og tok de med inn på banen. Det var viktig at de gav rett hest til Keiseren, og ingen ville gå og fortelle det om han valgte feil hest, og hestepasserne hadde heller ikke lyst til å gå å fortelle han hvilken hest han skulle ha . De fant derfor ut at det var en smart ide å bruke bokstavene, og plassere hestene etter titlenes forbokstav. Da slapp Keiseren å lure på hvilken hest han skulle ha – for det var bare å gå til hesten som sto på «K». Det samme ble gjort for de andre rytterne. Her er listen over de forskjellige titlene:

K Kaiser
F Furst
P Pferdeknecht
V Vassal
E Edeling
B Bannertrager
S Scatzkanzler
R Ritter
M Meier
H Hofmarschall

Spanske Rideskolen i Wien er også veldig gammel (det er det eneste sted i verden som har vært i drift uavbrutt siden renessansen). Det som er interessant der, er at det ikke er bokstaver i ridehuset. Isteden har de tegn som en fylt sirkel, kors, horisontal strek etc. om viser holdepunktene rundt banen. Det som skiller Spanske Rideskolen i Wien fra Skolen i Hannover, er at i Wien er det en korridor langs siden av ridehuset, der hestene kommer inn og blir de stilt opp etter nummer. Rytterne steg opp på hesten før de red inn i ridehuset. Hestepasser og rytter trengte bare å vite hvilket nummer de ulike rytterne hadde og gjøre klar respektiv hest i henhold til det. Og på denne måten kom rett hest til riktig rytter. Bokstaver inne på banen var derfor overflødig, og tradisjonen brukes fortsatt i dag.