Hva er ridning for funksjonshemmede?

 

FH Hva er grad II? Og hvorfor går Ia i skritt? Hvordan kan du klasifiseres? Og hvor finner du mer info? Vi gir deg svarene!

Sophie Christiansen rir grad Ia, som foregår i skritt.

Ridning som konkurranse og sport generelt kan drives av alle typer funksjonshemmede. Det finnes rideprogrammer på de fleste nivåer, enten du kan ri alene eller trenger en leier og kan tilpasses funksjonshemmede i alle aldre. Ridningen bør drives av en ridelærer.
Informasjon når det gjelder ridning og kjøring for funksjonshemmede fås ved henvendelse til Norges Rytterforbund (NRYF) v/ Grenutvalget for Funksjonshemmede (GU-FH).

Ridning som behandling, rekvirert av lege, er kvalifiserende for å motta bidrag gjennom trygdeverket. En ridefysioterapeut er ansvarlig for ridningen. Begrepet terapiridning blir også brukt innen barnevern og psykisk helsevern. Informasjon når det gjelder terapiridning fås gjennom Fagforum for terapiridning i Norske Fysioterapeuters Forbund. Mange rideskoler/ridesentra i landet har tilbud for funksjonshemmede. Noen har tilbud om ridning for funksjonshemmede, noen om terapiridning, og noen har begge deler.

Jens Lasse Dokkan er klasifisert som grad Ib, og rir i skritt og trav. (Foto: Kit Houhton)

Hvilke krav stilles for å drive med ridning for funksjonshemmede? Formelt sett stilles ingen krav, men aktiviteten bør drives av en ridelærer. Ridelæreren bør ha noe kunnskap om forskjellige fysiske og psykiske funksjonshemninger. Dette vil være basis for å tilrettelegge ridningen i forhold til den enkeltes behov. Leiere og andre hjelpere bør være folk med hesteerfaring og som har fått en innføring i leieteknikk. Hestene må ogsåvære egnet til formålet, og det må tas høyde for at noe spesialutstyr kan være nødvendig. Det er et krav til rideanlegg at de er tilrettelagt for funksjonshemmede (i h.h.t. HMS for ridesenter i Lov om internkontroll), med for eksempel handicap-toalett og trappefri adkomst.

Hvor mye koster det? Ved ridning for funksjonshemmede må rytteren selv betale det ridetimen koster. Rideskolene oppfordres til å holde prisene på ridning for funksjonshemmede på samme nivå som for andre ridekurs.

 

Natasha Baker rir grad II, som er skritt og trav, men med en høyere vanskelighetsgrad enn grad Ib.

Tilskuddsordninger Norges Rytterforbund kan gi støtte til klubber, både til oppstart og videreføring av aktiviteter.
– Idrettskretser (integreringskonsulent) gir integreringsmidler, samt lokale støtteordninger.
– Enkelte kommuner dekker helt eller delvis det ridetimene koster (ved sosialkontor, skolekontor eller kulturkontor).
– Andre organisasjoner som Kiwianis, Lions og Røde Kors gir også støtte.

Opplæring Norsk Hestesenter har i Trinn 1 av ridelærer-utdannelsen 3 uker obligatorisk innføring i emnet ridning for funksjonshemmede på Beitostølen Helsesportsenter. Hest og Helse har Handikaplederkurs 1, 2 og 3 som går som helgekurs. (Ingen formell kompetanse) I Sverige finnes det i regi av Svenska Ridsportförbundet også kurstilbud for norske deltakere.

Hannelore Brenner er grad III, som foregår i skritt, trav og galopp.

Breddeidrett Etter den idrettspolitiske reform av 1996 skal alle funksjonshemmede som ønsker det ivaretas av det enkelte særforbund på lik linje med andre. NRYF har ansvar for å legge forholdene best mulig til rette for at funksjonshemmede ryttere med ulike behov og på forskjellig nivå skal kunne tilbys ridetilbud gjennom rideklubben. Flere klubber har egne handikaputvalg som ivaretar de funksjonshemmedes interesser. Det er undertegnet en avtale mellom NRYF og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund om ansvarsfordelingen mellom forbundene. NRYF har også ansvaret for utdannelse av trenere og ledere, samt konkurranser på alle nivåer.

Marianne Muri rir grad IV, som går i skritt, trav og galopp, samt økninger og sidebevegelser.

Konkurranser Konkurransetilbudet for funksjonshemmede utøvere inkluderer både dressurridning og kjøring. Alle rideklubber tilsluttet NRYF oppfordres til å sette opp egne klasser for funksjonshemmede på dressur- og kjørestevner. Funksjonshemmede ryttere har også anledning til å delta i ordinære klasser på ridestevner. Det vises til NRYFs konkurransereglement KR1, tillegg 4.

For å kunne delta i en konkurranse må rytteren ha en målbar fysisk eller visuell hemning, som tilfredstiller det minimumskravet som er fastsatt i FEI’s Para Equestrian (P.E.) manual. Alle ryttere må ha sin funksjonelle profil fastsatt av en Para Equestrian klassifisør før de kan delta i en konkurranse. Graden de skal ri bestemmes ut i fra denne funksjonelle profilen.

Toppidrett – Landslag Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund hadde frem til år 2005 fortsatt ansvar for oppfølgning og organisering av landslag (trening, deltakelse på internasjonale og nasjonale stevner i utlandet). Fra 1/1 2005 har Norges Rytterforbund overtatt dette ansvaret, samt ansvaret for rekrutteringen v/ Grenutvalget for funksjonshemmede (GU-FH). Landslaget i ridning for funksjonshemmede har deltatt i flere Nordiske mesterskap, EM, VM og Paralympics, og har siden 1995 høstet en rekke medaljer ved disse arrangementene.

Det er fem grader, hvor Grad 1 (a og b) er de med mest funksjonshemming, og Grad 4 de med minst.

Klassifisering er et system utviklet for å gjøre konkurranser for funksjonshemmede utøvere rettferdig. Hver idrett har forskjellig klassifiseringsreglement. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har sammen med særforbund ansvar for nasjonal klassifisering. For rytter som skal starte på nasjonale stevner, er det tilstrekkelig med nasjonal klassifisering. Dersom rytter skal delta på internasjonale stevner/mesterskap, må vedkommende ha vært igjennom en internasjonal klassifisering. All klassifisering foregår etter gjeldende internasjonale regelverk for klassifisering.
Klassifisering av rytter inndeles i fire grader (med en tilhørende profil) avhengig av funksjonshemning, der grad 1 er de med størst funksjonshemming.Klassifisering foretas av godkjent klassifisør og det er utøvers ansvar å bli klassifisert.Når utøver har vært hos en godkjent klassifisør og blitt klassifisert får han/hun et offisielt klassifiseringskort, med en profil med en tilhørende grad. Utøveren må medbringe kortet til hvert stevne. En rytter kan endre grad i løpet av idrettskarrieren og dette kan skyldes at utøvers skade/sykdom endrer seg, eller at klassifiseringsreglene endres.

Alle typer funkjsonshemmede kan delta i paradressur, og disse deles inn i fem ulike kategorier for å gjøre konkurransen rettferdig.

Grad I: Ryttere med sterk grad av funksjonshemming, som hovedsakelig bruker rullestol i det daglige. Programmet går kun i skritt.

Grad II: Ryttere med enten sterkt redusert krontroll i overkroppen og minimal kontroll i øvre lem eller moderat bevegelse i øvre og nedre lem og overkroppen. De fleste bruker rullestol i hverdagen. Programmet går i skritt og trav.

Grad III: Ryttere med liten beveglighet i underkroppen, men god kontroll i overkroppen, eller mildere begrensninger i ben og armer og redusert kontroll i overkroppen. Noe bruk av rullestol i det daglige. Programmet går i skritt og trav, men med en noe høyere vansklighetsgrad enn Ib.

Grad IV: Ryttere som kan gå selv. Kan ha problemer med armene, eventuelt ikke ha armer, og moderat funksjon i alle fire lemmer. Denne kategorien inkluderer også blinde, og kortvoksthet. Programmet går i skritt, trav og galopp.

Grad V: Den graden med svakest grad av funksjonshemming. Utøverene kan enten ha nedsatt syn, redusert bevegelsesmulighet og/eller muskelstyrke, eller nedsatt funksjon i armer og/eller ben. Programmet går i skritt, trav og galopp, med noen økninger og sideførende bevegelser.

Klassifisører:

Trille Staubo (Åsgårdstrand), tlf 9116 5905, etstaubo@online.no
Tone Grinde Seeberg (Haugesund), tlf 9322 3262, tone.grinde@broadpark.no
Carola Biberg (Valnesfjord), tlf 97013896, carola.biberg@vhss.no
Hilde Stømner (Oslo), tlf 93 68 70 41, hstomner@online.no
Randi Skarpaas Tranheim (synshemmede), kontakt tore@idrettsforbundet.no

Mer generell informasjon om klassifisering finnes på www.idrett.no under Funksjonshemmede.

Vil du vite mer?

Det meste av litteraturen som omhandler ridning for funksjonshemmede, er skrevet i utlandet. Relevant litteratur å starte opp med kan være:

Britton,Vanessa: ”Riding for Disabled”, London 1991

Nybråten, Hege: ”Veiledning for rideinstruktører som underviser barn”. Landbruksforlaget 1992

NRYFs konkurransereglement (KR)

Idéhefte om integrering” utgitt av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund 1998

Norges Rytterforbund har også brosjyremateriell som kan bestilles via epost eller telefon.

Samarbeidspartnere
Norsk Hestesenter, tlf. 61 16 55 00
Nord-Norsk Hestesenter, tlf. 77 83 22 00
Norsk Fjordhestsenter tlf. 57 86 02 33
Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund, tlf. 21 02 94 86
Beitostølen Helsesportssenter, tlf. 61 34 08 00
Valnesfjord Helsesportssenter tlf. 75 60 21 00
Fagforum for Terapiridning i Norske Fysioterapeuters Forbund, telefon 22 93 30 50
Hest og Helse, telefon 61 16 55 38

Dersom du ønsker ytterligere informasjon kan du henvende deg til Norges Rytterforbund. Fortell oss gjerne også om steder som starter opp med ridetilbud for funksjonshemmede.

 Kilde: rytter.no, fei.org