Møt Nina Helene von Hirsch – dressurdommer og medlem i DDK

Nina og "Dino".

HVEM ER HVEM Hvem er hvem i Norsk Dressur? Dressur så klart! redaksjonen har tatt en prat med Nina Helene von Hirsch som er dressurrytter, dommer og sitter også i Dressurdommerkomiteen. 

Nina er DD2 og sitter som medlem i DDK.

Hvem er du (utdanning, yrke, hva jobber du med etc): Jeg er 29 år gammel og bor med min samboer på Frogner i Oslo. Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap(jus) fra UiO og jobber for tiden i Olje- og energidepartementet med konsesjonsbehandling av energianlegg. Dette innbefatter alt fra utbygging og oppgradering av nett, utbygging av vindkraft, vannkraft og fjernvarme til mangfoldige juridiske problemstillinger knyttet til energi- og vassdragsrett. Det er en spennende jobb med varierende og krevende arbeidsoppgaver som jeg trives svært godt med. I hestesammenheng har jeg vært dressurdommer i 7 år. Jeg har også vært sprangdommer fra jeg var 16, og styremedlem i rideklubben jeg tilhørte fra jeg var 15, nåværende Tanum rideklubb. I 2012 ble jeg også medlem av DDK (Dressurdommerkomiteen).

Første hest: Jeg skaffet meg min første hest da jeg var 18 år: Mirakel. Før dette har jeg innimellom hatt hest på helfôr. Jeg har ridd siden jeg var 10 år gammel da jeg begynte på rideskole hos Vivi Blom på Elveli i Sørkedalen-mange gode minner! Siden det har jeg ridd ”alle andres” hester, alt fra esel til kaldblods og travere. Eselet Maskot lever fortsatt i beste velgående på Nesodden. Min beste venninne Pia hadde Maskot på fôr, og startet både sprangkonkurranser og galoppløp, dog med varierende resultater. Vi var ofte i skogen og trente i terrenget.. Maskot bodde til og med i hagen til Pia i Dagaliveien(Holmenkollen) om sommeren. Har opplevd mye med stort og smått… Så det var et must å utvikle teknikk helt fra tidlig alderJ frem til jeg fikk min første hest har jeg konkurrert på klubb og D-stevne nivå i lette klasser.

Dino på beite.

Nåværende hest: Castillo, bedre kjent som Dino, Dinosaur, Saurus, ja det er mange varianter av ordet dinosaurus. Han er nemlig litt forvokst, hele 186 cm. Han er mitt hjertebarn, og vi har vært igjennom tykt og tynt. Jeg kjøpte ham da han var 5 år av Lærke Sund i Danmark. Han er stor, men lett på tå, og veldig smart og følsom. Sykdom og skader har imidlertid vært på hyppig besøk. Innimellom skadeoppholdene har jeg utdannet ham til MA-VB nivå og han viser stor talent og interesse – han er rett og slett en helt og prøver alltid sitt beste! Konkurranser har det ikke blitt mye av pga skadeavbrekkene, så vi er litt uerfarne i denne sammenheng, selv om vi fikk startet litt i fjor. Han er nå 13 år, nettopp friskmeldt fra siste skade, og vi ser positivt på fremtiden. Det er mye å si om Dino, han er veldig spesiell for de som kjenner ham. Litt bortskjemt kanskje, vi er innom Paddock hyppig for å kjøpe ”banangodteri”, noe som Dino selv mener bør være hans basisfôr… Han er litt som golden retriever, tross sin størrelse. Dino har opplevd mye og t.o.m. vært med på dragoppvisning med Terje Schrøder og avbildet i Se og Hør!  http://www.youtube.com/watch?v=t7nTjOYQEh8

"Dino" på oppdrag under fjorårets KOHS.

Hva må til for å bli en god rytter: Ri mye og ri mange hester, spiller ingen rolle hvor god hesten er eller hva den kan… Det utvikler man seg mest på… I tillegg er det viktig å ha gode treningsmuligheter og gode trenere. Og friske og glade hester. Det er viktig at både rytter og hest har det gøy!

Nina på stevnet.

Hvem består ditt støtteapparat av: Gode venner i stallen, en veldig snill pappa og min trener Kari Anette Stuve. Min danske trener, Torben Jæger Jensen, kommer jevnlig til Norge og underviser oss.

Hva gjør du for å kople av: Et kaldt glass hvitvin på balkongen i kveldsolen er aldri og forakte. Ellers er det nok en tur på hytta i Vestfold eller en hyggelig middag med gode venner.

Når falt du av sist: Hehe. Når det er nesten to meter ned til bakken sørger jeg for å holde meg på… Jeg falt av i ridehuset en gang i fjor da hesten plutselig ble redd for teppet. Landet heldigvis på beina.

Dine mål fremover: Jeg drømmer stort og det er viktig for meg… men jeg har fått erfare at livet noen ganger tar retninger som man ikke hadde forventet, både på godt og vondt. Det viktigste for meg er å kose meg med hesten. Alt annet kommer som en bonus. Man kommer så langt man kommer, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et høyt ambisjonsnivå!

En hest du gjerne skulle eid: Hmm… en som var garantert skadefri hadde ikke vært å forakte. Ellers er jeg mektig imponert av Legolas (til Steffen Peters) og Vallegro.

Dino.

Ditt hemmelige våpen: Banangodteri og tålmodighet.

Sist du møkket en boks: Det gjør jeg hver dag, jeg.

Hvorfor elsker du dressur: Det må være følelsen og samspillet man oppnår når alt er på plass og det bare flyter! Rideglede… Det er en svært utfordrende sport med høy vanskelighetsgrad og mange års trening som ligger bak en god ekvipasje. Det er kanskje ikke så rart at man får seg en skikkelig opptur når man får det til. I tillegg er det veldig gøy å se at dressursporten i Norge har eksplodert de siste årene. Den felles brennende interessen gir et unikt samhold! Jeg har fått mange gode venner gjennom ulike verv i sporten.

Jeg vil gjerne trekke frem Dressursåklart!, som er et fantastisk eksempel på samhold, utvikling og engasjement. Dere har virkelig klart detJ Og ikke minst GU-D med Elizabeth Farbrot, som gjør en fenomenal innsats for å løfte frem den norske dressursporten.