Kunnskapsrik og engasjert

En engasjert Bjarne Nielsen holdt foredrag for de fremmøtte torsdag 3. november.

CLINIC 3-4. november gjestet tidligere senior landslagstrener Bjarne Nielsen Solli Ridesenter i Lommedalen der han underviste alt fra juniorryttere, unghestryttere til Grand Prix ryttere. Bjarne er også medlem av den danske kåringskommisjonen der han er dressurspesialist. Med sin lange fartstid og brennende engasjement holdt han torsdag kveld et foredrag om hestens bevegelsesmønster og hvordan dens anatomi påvirker evnen til de forskjellige øvelser og bevegelser.

Bjarne Nielsen.

Gangartene

Før bedømte man i stor grad hestens gangarter når man så på kvaliteten i hesten, i dag legger man større vekt på hestens bevegelsesmønster og funksjon. Den skal kunne bevege seg gjennom hele kroppen, noe Bjarne nevnte Totilas, Mistral Højris, Uthopia og Dorina som eksempler på. Sistnevnte mente han hadde det hele og at man ikke skulle se bort i fra at kunne havne på topp 10 under OL i London! Funksjonelle hester skal ha stor innundergripen, bæring og kne-/hase aksjon. De skal ha et smidig, romslig og taktfast skritt. Travet skal være elastisk og med god bæring. Galoppen skal inneholde alt fra både skritt og trav, i tillegg til balanse. God ridbarhet, mot og vilje til å gå settes i tillegg høyt.

Skrittet har større betydning i dag enn tidligere, et dårlig skritt koster både i skrittøvelsene og i gangartskarakterene. Skrittet skal være rent firetaktig, og fordi det ikke har noe svevemoment er det en vanskelig gangart. Dersom hesten mangler energi, kan det føre til late bakben som igjen vil medføre passaktig skritt. I fritt skritt skal det være 2-3 hovbredder overtramp, i samlet skritt skal bakbena tråkke i forhovens spor. Et stort skritt betyr ofte også en stor galopp, noe som kan være vanskelig å samle til GP øvelser.

Trav er den letteste gangarten får både hest og rytter, den er totaktig  med svevemoment. Dersom hesten ikke er smidig, vil den lett miste takten i en volte. Et flott trav krever skulderfrihet og innundergripen. I øket trav skal man få to parallelle linjer om man ser på forben og bakben. Ryggen skal bevege seg opp og ned, den skal komme gjennom kroppen. Galopp er en tretaktig gangart, og man ser helt forskjellig galopp i spranghester, løpshester og dressurhester – de to førstnevnte skal vinne mest mulig mark i hvert sprang, mens dressurhesten skal samles og bære mest mulig vekt på bakbeina.

Kjerstin Askeland var en av rytterne som red for Bjarne sist helg.

Hva skal man se på fra mule til hale?

Hesten skal være bygget i oppoverbakke, ellers vil den lett ha holdbarhetsbegrensninger. Munnvikens lengde har faktisk stor betydning, det må være plass til bittene. Ved liten munn kan tungen lett komme over bittet. Magoo er en hingst som selv hadde lett for dette og ga det videre. Øynene skal stå ut fra hodet for å kunne se rundt uten å vri på hodet (som på en ku). Grise- og reveøyne er ikke ønsket, de får dårlig oversikt over alt rundt seg. Man vil ha store øyne. Man vil ha et uttrykksfullt hode, sporten er estetisk. Det skal være god plass ved kinnbena/ganasjen for at hesten skal få nok luft når den går til tøylen. Dette gjør også at den er lettere å stille til siden. Kort nakke vil i de høyere klasser gi problemer med å strekke gjennom uten spenninger i en høy form. Halsen skal være passende lengde og sitte riktig på skuldrene. Fullblodsen har lett for underhals, det medfører at galoppen lett blir hurtig og veivinnende, ikke rommelig.

Manken skal være høyere enn krysset om man ser et bilde av hesten i trav. Den skal være velmarkert for å gi et godt salleie, men for høy manke kan lett gi steile skuldre. Salen bør ikke ligge for nærme skuldrene, da dette lett fører til en hest som går på forparten og dermed får skader. Kvadratiske hester er ikke ønsket. Kort rygg gir ofte fint trav forover, men ikke frihet og sidebevegelser. En lang lenderygg gir gode bevegelser, men krever mye muskulatur.  Krysset skal ikke være kort, men hellende. Kort kryss gir rette bakben som igjen gir stive bevegelser. Lengre og hellende kryss gir mer funksjon i kne og hase, men ved for lange kryss blir hasene for vinklede, bakbena blir da for innundergripende og kan ikke skubbe fra. Lårmusklene skal være lange, det skal ikke se ut som svinelår. Kodene bør også ha litt lengde for elastisitet. Høvene er veldig viktige, spesielt forhøvene. De skal være store og runde. Smale høver vil mangle fjæring noe som igjen kan gi gaffelbåndsskader.

Forrige århundres hest, og hvem blir dette århundrets?

Marzog ble kåret til forrige århundrets hest. Før ham var hestene store, tunge, sterke og voldsomme. På slutten av 1980-tallet kom Marzog, han var lettere og mer estetisk. Gangartene var der, men ikke dagens funksjon, han hadde kort kryss og var ikke like estetisk. Matiné hadde god haseaksjon og albuebevegelser og gikk godt gjennom ryggen, men hadde ikke så godt øket trav og skritt. Den hadde også munnproblemer. I piaffen pisket den mye med halen og selv etter så få år som frem til i dag, er det ikke aksept for så urolig hale og munn lenger.

Bjarne underviser Kjerstin Askeland

Totilas er en annen sterk kandidat til århundrets hest, men Bjarne mener det kan komme noen enda bedre innen utgangen, om det ikke alt har kommet. Et annet spørsmål han stiller, er om den kan avle, den ble avvist til forbesiktigelse og kåring. Hesten har bedre piaff og passage enn øket trav. Bjarne kaller travet for litt sirkus fordi den får for høye forben. Så ekstreme bevegelser krever riktig trening for holdbarhet. Den har beholdt et ganske godt skritt til tross hardt arbeid og den er elastisk. Parzival er i følge Bjarne en mer reell hest. Den har gode bakben og er veldig høystilt. For og bakbena er jevne opp og ned, den har gode løft bak, men er ikke så innundergripende. Den har litt lite løft i albue-knelinjen. Den har godt skritt, feilene kommer ofte i galoppen, som så mange etter Jazz har den mye nerver, noe som lett fører til spenthet og taktfeil.

Uthopia har i følge Bjarne ”det hele”. Den har letthet, 3 gode gangarter (fikk 10 på øket trav i EM) og er en funksjonell hest. Den er stabil og harmonisk og får til alt den blir bedt om uten å mase. I tillegg nevnte Bjarne Dorina som en fantastisk hest. Så får vi se hvem som går av med seieren dette århundret!

Det var utrolig inspirerende å se Bjarne undervise og holde foredrag, dette er en mann med både lang og bred erfaring.

Wenche K. Alm

Full konsentrasjon blant de fremmøtte.
Grethe Bergstrøm og Prada på Bjarne Nielsen trening 3-4. november.