Norske dommere på FEI kurs

Kursdeltagere og kursholdere. Seminaret som gikk under navnet” FEI Pilot Refresher Seminar for PED Judges” foregikk på engelsk - så her var det bare å hoppe i det. Jeg er svært glad for å ha fått delta på seminaret, noe som gjør forståelsen for dømming av FH ryttere mye bedre.

FH KURS Under Oslo Horse Show deltok Rita Pedersen på et ”FEI Refresher seminar” for internasjonale FH dressurdommere 10-12. oktober. Telenor Arena var et perfekt sted for et slikt seminar med både nasjonale og internasjonale FH klasser på programmet. Seminaret var godt arrangert av Norges Rytterforbund der Nina Rasmussen ordnet det meste i kulissene. Her er Ritas tilbakeblikk på kurset.

Kursholdere var fra Nederland Hanneke Gerritsen, fra Sverige Ulf Wilken og fra Norge Kjell Myhre. Seminaret som gikk under navnet” FEI Pilot Refresher Seminar for PED Judges” foregikk på engelsk – så her var det bare å hoppe i det. Jeg er svært glad for å ha fått delta på seminaret, noe som gjør forståelsen for dømming av FH ryttere mye bedre. Denne forståelsen gjør at man har lyst å lære mer, se mer og dømme mer PARA Dressage.

Ulf Wilken innledet seminaret med å fortelle om årene med PARA dressur. Hvordan utviklingen har vært, fra utøverne red på lånte hester og frem til i dag. I dag rir utøverne på egne hester, de tar det hele og fulle ansvaret selv, dette fører til at det kan arrangeres konkurranser, som for eksempel under Oslo Horse show. Wilken har vært med lenge, så det var både morsomt og interessant å høre på han. Hanneke Gerritsen ledet det meste av seminaret. Det første hun gjennomgikk var øvelsene som tilhører de forskjellige gradene, gangarter og treningsskalaen.

Praktisk dømming under klassene.

Vi fikk se DVD som tydelig viste forskjellige grader funksjonshemming og de forskjellige gradene. På DVD fikk vi også vist de forskjellige øvelsene som blir ridd. Her skal man ikke se på rytteren, men på samspillet mellom hest og rytter. Vi ønsker å se en hest som går med riktig takt og tempo og bøyning.  FEI har laget programmer til alle gradene og det er også laget kür i alle grader. Det fins også noen enklere programmer, ”Novice tester”. Hvert enkelt land har også anledning til å lage egne nasjonale programmer, det samme som gjøres i standard dressur. Programmene er i stadig utvikling, slik at dommerne har mer og ”dømme” på.

Fra noen hold er det et ønske om at det skal bli programmer med changement. Dette kommer nok ikke til å skje. Det er et ønske om at de fleste hestetyper skal kunne benyttes i PARA og at disse ikke nødvendigvis skal bli for dyre. Mange land vil da ikke kunne ha mulighet til å stille med utøvere. Det er et ønske om god ridning og ikke ridning som lett ”kan kjøpes” ved å skaffe seg en god hest. I Kür programmene grad III og Grad IV er det imidlertid lov å vise changementer.  Det understrekes at det ikke er nødvendig å vise changement for å vinne store mesterskap.

Vi gjennomgikk også de forskjellige programmene i de forskjellige gradene. I kür protokollene er det skrevet øverst noen stikkord om hva som er lov og ikke lov å utføre av øvelser. Noe som er nyttig for oss dommere. Når det gjelder utstyret rytterne har lov å benytte, skal dette stå på klassifiseringskortet. Dette kortet skal alltid medbringes stevneplassen og kopieres av arrangøren. En kopi bør ligge sammen med protokollen til dommeren. Ellers er det Steward som skal følge med på at riktig utstyr benyttes. I alle klasser og grader kan rytter velge om man vil benytte trinse eller kandar.

Vi fikk også en kort innføring om hvordan klassifiseringen ble utført og gjort. Dette var nyttig. Men som dommer og når vi dømmer, skal vi ikke tenke mye på det. Det er en helt egen måte å klassifisere den enkelte utøver. Vi må stole på at de er kommet i riktig grad. Dette er helt og holdent klassifisørens oppgave. Hanneke Gerritsen gikk også nøye igjennom FEI sitt reglement om PARA ridning. Det meste finnes i dette reglementet. Reglementet blir oppdatert en gang pr år, og legges ut på nettet.

Vi fikk også en god innføring om blinde ryttere. Blinde ryttere er gradert som Grad III ryttere. Blinde ryttere i grad III skal benytte ”blinkers” (sorte briller) slik at de absolutt ikke kan se noe. De benytter ropere. Noen benytter roper på hver bokstav og noen ønsker kun å benytte en roper innen på banen. Blinde ryttere får komme inn og ri rundt inne i railen og gjøre seg kjent før de starter. De starter derfor ikke med direkte innridning. Som regel starter blinde ryttere først i sin grad. Dette for at de trenger noe mer tid, og man kan benytte ”pausen” til å ri inne i railen.

Alle tre dagene satt vi ute på tribunen med head-sett. Hanneke Gerritsen dømte og kommentert høyt mens kursdeltagerne satt og hørte på. På noen ekvipasjer satt vi og dømte på egenhånd og satte karakter. Etter å ha sett de forskjellige ekvipasjene ”live” samles vi og gjennomgikk karakterene og kommentarene. Veldig nyttig og interessant.

Den siste dagen så vi kür. Igjen skulle vi ”dømme” på egenhånd. En av seminar deltakerne, danske Peter Fisher, er tidligere musikklærer. Han kom med mange gode innspill på valget av musikk. Til slutt samlet vi oss til en gjennomgang av hele seminaret. En del spørsmål ble besvart (ingen spørsmål var for dumme), noen meningsutvekslinger ble det også.

Vi var alle enige om at dette hadde vært nyttig, interessant og ikke minst gøy. For meg selv synes jeg det var svært spennende å møte personer med så mye erfaring. Mye av det vi fikk se, lære og diskutere kan man også ta med seg i dømmingen av spesialdressur. Jeg retter en stor takk til Norges Rytterforbund for at jeg fikk lov å delta på seminaret. Øvrig dommere fra Norge var Anne Grundvig og Tuula Stie.

Rita Pedersen